mandag 2. februar 2009

Det flerspråklige Norge

DET FLERSPRÅKLIGE NORGE
Dagens Norge er et flerspråklig land, og det har det vært i flere år. Flerspråklighet betyr rett og slett at innbyggerne i et land snakker flere forskjellige språk. På den måten blandes språkene med hverandre og vi får flere internasjonale ord. Flerspråklighet fører til kulturell og språklig kontakt noe jeg mener absolutt er positivt.

Et fenomen på flerspråklighet er kebabnorsk. Kebabnorsk blir hovedsaklig brukt om det norske talemålet til en gruppe innvandrerungdom i Oslo. Kjennetegnet ved kebabnorsk er et spesielt vokabular som er hentet fra flere av de opprinnelige språkene som innvandrerungdommen representerer, men mange av ordene kommer også fra engelsk, dansk og norsk. Vi finner flere typer varianter av dette. Blandt annet vollanorsk og jallanorsk. Volla er arabisk og betyr «med Gud», mens jalla er kurdisk og betyr «fort, kom, skynd deg». Disse norsktypene representerer to forskjellige grupper.

Ofte er det også slik at man snakker på en spesiel måte avhengi av hvilken "sosialgruppe" man hører til. Vi hører for eksempel stor forskjell på oslo-vest og oslo-øst dialekta. Dette kalles sosiolekt. Det må ikke forveksles med Etnolekt, som er talemåten til en etnisk gruppe. Vi finner ofte slang, ord lånt fra andre språk i båte sosiolekt og etnolekt. Kebabnorsk regnes dog ikke som sosiolekt fordi det ikke er en sosialgruppe men ungdommer som kommer fra forskjellige nansjonaliteter.

Mange av disse ungdommene bruker kodeveksling. Det vil se at man veksler mellom morsmålettil foreldrene og norsk. Altså bruker de begge språkene aktivt heletiden.Under andre verdenskrig fikk vi også endel innslag fra tysken «Den mellomlavtyske norsken» er ord som ble lånt inn fra mellomlavtysk, høytysk og nederlansk. Eksempler på slike ord er allerede, angst, svak, tallerken, redskap og slakter.

Ser vi på den mere internasjonale utviklingen kom mange franske ord inn i det engelske språket etter 1066. Da fikk språket mange importord og arveord. Importord er ord vi importerer fra andre språk. I dag importerer vi ord hovedsaklig fra engelsk. Arveord er ord som har vært norske fra tidligere tider. Så som vi ser blir norsken bare mere og mere internasjonal og vi går i rettning av det engelske.

0 kommentarer:

Legg inn en kommentar

 
Header Image by Colorpiano Illustration