MIDDELALDEREN

Middelalderen var i stor grad preget av dominanse av kristendommen, religion. Det var ingen som tvilte på eksistensen til gud, det var et fakta. Folk var stærkt troende og trodde på himmelen og helvete samt demoner og andre overgjordiske sikkelser. På grunn av dette hadde kirken så stor makt i samfunnet. Daglig bønn var derfor livsviktig. Kirkens ord var lov. Mange ble rammet av dette og mye ugjort ble gjort, derfor ble det etterhvert en konflikt mellom staten og kirken, om hvem som skulle være den øverste myndighet. Kongespeilet er viktig littratur som tar opp dette emnet.

Kosmologien og naturvitenskapen var hentet fra ikke kristne antikkens tid. Da jorda var universet sentrum. Alt var oversatt til latin. Ikke før i renessansen kom ny naturvitenskapen inn i bildet.

I norge ble middeladeren gradevis innført i løpet av 1000-tallet. Før dette hadde Norge vært et Norrønt land. Men siden de norske vikingene og høvdingene stadig reiste ut i verden konvernterte mange til kristendommen og tokk med ser religionen hjem. Noen hundre år senere slo gotikken gjennom i Frankrike. Dette førte også til at stilen preget norsk arkitektur og kunst. Ta stavkirkene for eksempel. Det ble også en ny forståelse av Gud. Kristus og kjørlighet ble satt i fokus. Maria ble også mere sentral enn før. Hun ble sett på som det gode samt et symbol for erotikk og kjærlighet.

De fleste på middelderen kunne verken skrive eller lese, derfor var Bibelen forbeholdt for de litt "finere" rekkene. Men disse skriftene ble stadig formiddlet i gudstjenestene slik at det ble spredt ut til folket. Noen kjente skrifter er Passio Olavi, Gammelnorsk homiliebok.

I Norge var Snorre Sturlason den desidert største. Han skrev alle kongesagaene og var et klart forbilde i hele europa. Han bruker både værs og poesi. I verdensgrad var islendingsagaene mere sentral.Viktige forfattere i middelalderen var blandt annet Dante og Boccaccios.

Idas dans

Nå skal alle i klassen vår begynne å lese en bok for så å anmelde den. Jeg har valgt Idas dans som er skrevet av en mor som har mistet datteren sin pga. av kreft. Jeg har hørt at dette er en svært vakker og rørende historie. Jeg ser virkelig fram til å lese den!

Haiku er en tradisjonell japansk diktform. Det skal helst bestå av 17 stavelser, men ikke flere. Ellers skal det ende på oddetall. Her er mitt påske relaterte haikudikt:

Påskeliljer

Blafrer lett i vinden

Gule blader

Strekker seg opp mot sola

Kvinnedagen?

8.MARS

Hva er dette for en dag? Opprinnelig var dette en dag for å demonstrere for kvinners stemmerett og rettigheter. Dette er altså en internasjonal kampdag for den sosialistisk kvinnebevegelsen. Her i Norge ble det det for første gang arrangert opptog i 1915. Denne ble avhold av kvinneforbundet i Arbeiderpartiet.

I dag har kvinnedagen mindre oppsluttning i Norge i å med at kvinner og menn er ganske likestillt, men det er fortsatt noen som er aktive og går i tog.

Kvinnedagen er en flott dag siden vi faktisk har fått de rettighetene vi kjempet for. Det er en fin dag for å markere hva kvinner kan oppnå hvis de står sammen. Det er noe vi kan være stolt av og heve!

Oversettelse: Snø brigade

Og de vil bringe ut

Nokken du vil kjenne

Under snøen

I vinteren er du en prøvelse

Som gjentakande slår meg

Eg vil finne deg et sted

Vise deg kor mykje eg bryr meg

Vit at det ikkje er

Noka utveg frå min snø brigade

Bring ut den personen

Som du trenger å sjå

For misunning

Vi vet alle

At ein dag vil du legge frå deg

Din kjære

Å føle at våren komme

Eg vil finne deg et sted

Vise deg kor mykje eg bryr meg

Vit at det ikkje er

Noka utveg frå min snø brigade

Mine armer trekker seg tilbake

Eg skulle ønske du var her

Så eg kunne holde deg

Eg vil finne deg et sted

Vise deg kor mykje eg bryr meg

Vit at det ikkje er noka utveg frå min snø brigade

Utrydningstruede ord

BARE NOE LIRUMLARUM?
Tja, vær ikke så sikker på det!
Eplekjekke ungdom nå tildags
aldri har jeg hørt sånn slags
Nebbenoser og slabbedasker
går bare rundt og trasker

Aldri hørt om ekvipasje
kanskje bare spionasje
hvordan skal nå dette gå?
Språket vårt mankerer nå!

MINI ORDLISTE
lirumlarum - habla habla, snikk snakk
eplekjekk - overlegen
nebbenose - uforskammet jente
slabbedask - uforskammet gutt
ekvipasje - hest og rytter
mankerer - mangler

Det flerspråklige Norge

DET FLERSPRÅKLIGE NORGE
Dagens Norge er et flerspråklig land, og det har det vært i flere år. Flerspråklighet betyr rett og slett at innbyggerne i et land snakker flere forskjellige språk. På den måten blandes språkene med hverandre og vi får flere internasjonale ord. Flerspråklighet fører til kulturell og språklig kontakt noe jeg mener absolutt er positivt.

Et fenomen på flerspråklighet er kebabnorsk. Kebabnorsk blir hovedsaklig brukt om det norske talemålet til en gruppe innvandrerungdom i Oslo. Kjennetegnet ved kebabnorsk er et spesielt vokabular som er hentet fra flere av de opprinnelige språkene som innvandrerungdommen representerer, men mange av ordene kommer også fra engelsk, dansk og norsk. Vi finner flere typer varianter av dette. Blandt annet vollanorsk og jallanorsk. Volla er arabisk og betyr «med Gud», mens jalla er kurdisk og betyr «fort, kom, skynd deg». Disse norsktypene representerer to forskjellige grupper.

Ofte er det også slik at man snakker på en spesiel måte avhengi av hvilken "sosialgruppe" man hører til. Vi hører for eksempel stor forskjell på oslo-vest og oslo-øst dialekta. Dette kalles sosiolekt. Det må ikke forveksles med Etnolekt, som er talemåten til en etnisk gruppe. Vi finner ofte slang, ord lånt fra andre språk i båte sosiolekt og etnolekt. Kebabnorsk regnes dog ikke som sosiolekt fordi det ikke er en sosialgruppe men ungdommer som kommer fra forskjellige nansjonaliteter.

Mange av disse ungdommene bruker kodeveksling. Det vil se at man veksler mellom morsmålettil foreldrene og norsk. Altså bruker de begge språkene aktivt heletiden.Under andre verdenskrig fikk vi også endel innslag fra tysken «Den mellomlavtyske norsken» er ord som ble lånt inn fra mellomlavtysk, høytysk og nederlansk. Eksempler på slike ord er allerede, angst, svak, tallerken, redskap og slakter.

Ser vi på den mere internasjonale utviklingen kom mange franske ord inn i det engelske språket etter 1066. Da fikk språket mange importord og arveord. Importord er ord vi importerer fra andre språk. I dag importerer vi ord hovedsaklig fra engelsk. Arveord er ord som har vært norske fra tidligere tider. Så som vi ser blir norsken bare mere og mere internasjonal og vi går i rettning av det engelske.